De seneste dagene har gått til å lengte til mandagen. Endelig skulle vi bli fult lag på is etter en veldig lang tid. Men nei, noen må jo slite med skader, så glede i livet kan man se langt etter. Det var hvertfall greit å få min "nye" gamle  backpartner tilbake, så man kan kjenne at ting fungerer litt som de skal. Så ble jeg veldig glad da Murran kom tilbake ved min side i garderoben igjen.

Men når hele laget ikke er på is blir man alltid litt urolig for kommende helg. Dvs Ormsta og AIK.

Jeg er også urolig for andre ting, slik som skolen som starter i morgen og det faktum at jeg ikke har klart å vende døgnet tilbake til normalt. Jeg uroer meg over alle nye fag man skal starte med og alle fag man snart skal avslutte. Så uroer jeg meg over å stresse med matlaginga igjen nå som skolen kommer igang.

Igår kom min kjære heddulf, så nå er jeg på vei tilbake til vanlig kveldsfika-rytme med disse to fantastiske skapningene.