Jeg vet det er klisjé å påstå at alt var bedre før, men det er sant. Selvfølgelig er jeg glad for at vi har kommet en lang vei siden trekøller og hjemmetelefon, men det er visse ting man helt klart har tatt forgitt. Barne-TV er et av mange eksempel, men det finnes til og med ting jeg savner enda mer enn mumfi.

Alt var mye bedre før da vi hadde sammendrag i skolebøkene. Det var aldri nødvendig å lese de 30 sidene som sto på ukeplanen, alt man trengte å gjøre var å lese 1-2 sider i slutten av kapittelet hvor alt det viktige sto. Nå, hvertfall i Sverige, er man nødt til å lese de 30 sidene for så å filtrere ut det man tror er "det viktige". Man gjetter sjeldent rett på hva som lærern anser at er viktig og man ender opp med å ha lært seg masse unødvendig fakta som aldri kom på prøven.

Så jeg beklager for å bruke en gammeldags metode, men vi vet alle at ingen bryer seg om smådetaljer fra mitt kjedlige liv. Her har dere et kort og fint lite sammendrag om alt som har skjedd siden slutten på juli.

Først var det yran. Selv om jeg og Caisa missa både Lahle og Maskinen av grunner vi ikke helt selv vet hva var,

så ble det en lykkelig slutt på det hele. I tillegg til å treffe Ida S og P og Caisa, fikk vi med oss Melissa Horn og Lars Winnerbäck, hvilket var de eneste artistene jeg MÅTTE se. Alt det andre ble også en sukssé, men man kan jo ikke forvente seg annet med en slik gjeng.

Mellom yran og Canada var jeg i Övik i 4 dager og spenderte en hel del timer nede på Arenaen i styrkerommet. Hvor skulle jeg ellers få sett på OL når jeg ikke har TV hjemme?


I Canada gjorde vi en del tester og spilt 5 kamper. Vi vant 2 av 3 mot Kazakstan og tapte 2 av 2 mot Canada u18. Selv om vi tapte siste kamp før avreise var konklusjonen at vi hadde lært mye og var på rett vei. Under oppholdet fikk vi en hel fridag da vi besøkte naturreservatet Banff. Det var utrolig vakkert!

Etter Canada kom jeg tilbake til Övik for så å bli forlatt av en del lagspillere som dro til Norrtälje på landslagssamling. Heldigvis fikk jeg også reise ned dit en uke etter for å spille kamper mot svenskene.

Det var förste gangen Norge mötte Sverige i en landskamp siden 1997 (?).

Vi tapte begge kampene, hvilket alltid er like surt, men det var veldig spennende med en ny motstander. I tillegg fikk man iblant möte sine medspillere fra Modo ute på isen, hvilket föltes litt rart da man for förste gang ikke hadde samme farge på drakta under en kamp.

Resultatene ble 3-0 og 2-1.

 

Akkurat nå skjer det ikke så mye bortsett fra treninger og skole. Snart begynner sesongen men först er det Ullas Cup. Vi har enda ikke fått trent med fullt lag på is, så lagoppstillinga er fremdeles veldig uklar.

 

Nå må jeg gå til mattetimen.

 

Over and out.

Har blitt hundevakt for Hugo! Baribababaa, i'm lovin' it. Se så søt!

Om Övik var tråkig innan skolan började vet jag inte hur man definierar dagsläget. Plugga, träna, äta, sova. Men ärligt talat har jag aldrig känt till någon annan livsstil. Kommer uppdatera oftare när jag får internet, dvs när jag får iPhone, dvs typ 15.september. Hur länge har vi väntat på den dagen?!

 

Till helgen åker jag till Norrtälje där vi ska spela mot damkronorna! Jag tror det kommer bli jättekul, förutom att jag reser ensam från Övik och vetan om att jag kommer måste göra det hela tiden från och med nu. Det kommer också att finnas internett där nere (om jag antar rätt när jag antar att vi kommer sova på hotell), vilket innebär att jag kanske hinner skriva kort och gott om Storsjöyran, Canada, ”tillbaka i Övik” och matcherna mot Sverige.