I går ble jeg plukka opp av Rønnes, Vilde Mon og Andreas i Rønnes "nye" bil. Vilde foreslo at vi skulle være spontan, så plutselig var vi på vei til Sverige. Det var litt forskjellige reaksjoner til dette forslaget, men siden vår kjære sjåfør var den ivrigste hadde ikke vi passasjerene noe valg.

Men på vei til Sverige tenkte vi at å sjekke når de stenger butikkene der borte. Klokken var halv 8 da jeg ringte. De stengte klokken 7.
Så planen gikk i dass, men alle forutenom Andreas var fremdeles svært ivrige etter en roadtrip. Så vi fortsatte å kjøre helt til vi nesten var kommet til Hommelvika. Å kjøre i over 90 med en bil til en verdi av ca 5000 kr førte til at hele bilen luktet brent.
Vi ble enige om å kjøre til Hommelvika og så hjem igjen, men en fremdeles like ivrig sjåfør nektet å svinge. Så ferden fortsatte videre mot Stjørdalen.
Vel framme på Stjørdalen bestemte Andreas at vi skulle snu. Så i neste rundkjøring hvor vi skulle svinge til venstre kjørte Rønnes rett fram..
Det betydde at vår roadtrip fortsatte videre, hvilket de fleste av oss var glade for. Denne gangen var det bestemt at vi skulle kjøre til et hus med hull i. Rønnes hadde tydeligvis sett/hørt om dette huset og bestemte at vi skulle snu etter å ha sett det.
Så da vi kom til huset med hull i fikk vi se et hus med et hull i. Det var svært spennende. Spesielt siden det bare Andreas som rakk å se det.
Vi snudde etter dette, men var fremdeles sugen på opplevelser. Så vi svingte av for å se Hegra Festning. Nå ble også Andreas i bedre humør, selv om han fremdeles ikke var så glad for at bilen manglet nakkestøtter i baksetet og airbag i framsetet.

Etter å ha kjørt langt opp og ut i skogen var vi endelig framme. Vi gikk etter en vei og fant ut at det var en rundkjøring. Andreas syntes det var kjempekult her, mens vi andre hadde håpet på å se noe som faktisk lignet på en festning.
Heldigvis hadde vi gått feil, og fant omsider den rette festningen.
Vi følte at planking var den rette måten å feire på.

Vi gikk omkring i den veldig skumle og forlatte festningen ganske lenge helt til alle hadde fått nok. At alt vi gjorde minnet oss om en typisk skrekkfilm var ikke så betryggende, og det ble ikke bedre av at alle var nødt til å si det høyt hver gang noe "typisk skrekkfilm" skjedde.

Vi kjørte hjem igjen til Trondheim og plukket opp Julie ps. For at hun også skulle få oppleve litt roadtrip-spirit kjørte vi til McDonalds og bestillte litt mat og MacFlurry. Drive-in var ikke en like bra idé da vi skulle betale. Maskina var litt for langt unna, så etter en veldig lang og pinlig diskusjon om at Andreas var nødt til å gå ut av bilen for å betale fikk vi overtalt Rønnes til å strekke seg så langt som mulig ut av vinduet. Det gikk til slutt.

Etter å ha fyllt bensin tok vi kvelden.